Fluent Fiction - Norwegian: Sunbeams and Second Chances: A Sibling's Reunion
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.org/sunbeams-and-second-chances-a-siblings-reunion
Story Transcript:
Nb: Solen sto høyt på himmelen, kastet lysstråler gjennom de sprukne vinduene i det gamle lagerbygget.
En: The sun hung high in the sky, casting beams of light through the cracked windows of the old warehouse.
Nb: Bygningens vegger var dekket i graffiti, vitner om tiden som hadde gått siden Einar og Solveig lekte der som barn.
En: The building's walls were covered in graffiti, witnesses to the time that had passed since Einar and Solveig played there as children.
Nb: Nå var det en ensom plass, bare fylt av minner.
En: Now it was a lonely place, filled only with memories.
Nb: Einar sto midt på det støvete gulvet, hendene i lommene.
En: Einar stood in the middle of the dusty floor, hands in his pockets.
Nb: Han så rundt seg, hørte ekkoet av latter som en gang fylte rommet.
En: He looked around, hearing the echo of laughter that once filled the room.
Nb: Selv om han hadde vært borte lenge, tenkte han alltid på dette stedet som et hjem.
En: Even though he had been away for a long time, he always thought of this place as home.
Nb: Solveig nærmet seg nølende fra døråpningen.
En: Solveig approached hesitantly from the doorway.
Nb: Hennes skritt var tunge, og hun bar på mange følelser.
En: Her steps were heavy, burdened with many emotions.
Nb: Hun hadde ikke ønsket å møte Einar.
En: She hadn't wanted to meet Einar.
Nb: Fortiden var vanskelig å glemme, spesielt etter at hun hadde båret ansvaret for faren alene.
En: The past was hard to forget, especially after she had shouldered the responsibility for their father alone.
Nb: "Einar," sa hun kort, stående et stykke borte fra ham.
En: "Einar," she said shortly, standing a distance away from him.
Nb: Einar så opp, et lite smil på leppene, men med nervøsitet i øynene.
En: Einar looked up, a faint smile on his lips but with nervousness in his eyes.
Nb: "Takk for at du kom, Solveig," svarte han.
En: "Thank you for coming, Solveig," he replied.
Nb: Tonen hans var myk, men full av usikkerhet.
En: His tone was soft but full of uncertainty.
Nb: De stilte seg begge der, omgitt av gamle minner.
En: They both stood there, surrounded by old memories.
Nb: Solveig visste at hun ikke kunne snu ryggen til ham, ikke i dag.
En: Solveig knew she couldn't turn her back on him, not today.
Nb: Men så mange følelser lå mellom dem, og ordene kom ikke lett.
En: But so many emotions lay between them, and the words didn't come easily.
Nb: "Du dro," sa hun til slutt, mer som en konstatering enn en anklage.
En: "You left," she said finally, more as a statement than an accusation.
Nb: "Jeg vet," svarte Einar, stemmen hans full av angrer.
En: "I know," Einar replied, his voice filled with regret.
Nb: "Jeg ønsket ikke å forlate deg, men jeg var..." Han lette etter ordene, "redd."
En: "I didn't want to leave you, but I was..." He searched for the words, "afraid."
Nb: Det var stille.
En: There was silence.
Nb: Solveig så bort, som om hun lette etter noe rundt henne som kunne gi svarene hun trengte.
En: Solveig looked away, as if searching for something around her that could give her the answers she needed.
Nb: Hun tenkte på tiden hun brukte på å ta vare på faren, alle nettene med bekymringer.
En: She thought about the time she spent caring for their father, all the...