Secrets in Spring: A Love Letter Unveiled in Oslo

Fluent Fiction - Norwegian: Secrets in Spring: A Love Letter Unveiled in Oslo
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-05-13-22-34-02-no

Story Transcript:

No: Våren hadde kommet til Oslo, og Vigeland Park var på sitt vakreste.
En: Spring had come to Oslo, and Vigeland Park was at its most beautiful.

No: Trærne var fulle av grønne blader, og blomstene struttet i alle regnbuens farger.
En: The trees were full of green leaves, and the flowers were flaunting all the colors of the rainbow.

No: Midt i denne vakre parken, satt Aksel på en benk.
En: In the middle of this beautiful park, Aksel sat on a bench.

No: Han var en kunstner, men ofte mistet han seg selv i sine tanker.
En: He was an artist, but he often lost himself in his thoughts.

No: Denne dagen hadde han oppdaget noe uvanlig.
En: That day he had discovered something unusual.

No: Ved siden av seg lå et brev.
En: Beside him lay a letter.

No: Det hadde ingen adresse og ingen navn.
En: It had no address and no name.

No: Bare "Til Aksel" var skrevet på den ene siden.
En: Only "To Aksel" was written on one side.

No: Han åpnet det forsiktig.
En: He opened it carefully.

No: Inne i brevet var det skrevet med vakker håndskrift: "Dine øyne er som havet.
En: Inside the letter, it was written in beautiful handwriting: "Your eyes are like the sea.

No: Jeg håper du en dag vil se mot meg.
En: I hope you will one day look towards me."

No: "Brevet fikk hjertet hans til å slå raskere.
En: The letter made his heart beat faster.

No: Hvem kunne ha skrevet noe sånt til ham?
En: Who could have written something like that to him?

No: For Aksel, som fryktet å være sårbar, var det både spennende og skremmende.
En: For Aksel, who feared being vulnerable, it was both exciting and frightening.

No: Han var redd for å åpne seg, men nysgjerrigheten tok overhånd.
En: He was afraid to open himself up, but curiosity got the better of him.

No: Hvem kunne det være?
En: Who could it be?

No: Aksel delte parkturene sine med vennene sine, Lina og Tor.
En: Aksel shared his park walks with his friends, Lina and Tor.

No: Men tanken på å spørre dem om brevet, fylte ham med frykt for avvisning.
En: But the thought of asking them about the letter filled him with a fear of rejection.

No: Så han bestemte seg for å vente.
En: So he decided to wait.

No: Hver dag dro han til parken, håpet han på å oppdage brevet forfatteren.
En: Every day he went to the park, hoping to discover the letter's author.

No: Dager gikk, men Aksel mistet ikke håpet.
En: Days passed, but Aksel did not lose hope.

No: En morgen, mens han satt på benken og studerte skulpturene rundt seg, så han Lina.
En: One morning, while he sat on the bench studying the sculptures around him, he saw Lina.

No: Hun stod ikke langt unna, så nervøs, og kastet korte blikk i hans retning.
En: She wasn't far away, looking nervous, and casting quick glances in his direction.

No: Aksel kjente et sug i magen, men han visste at han måtte ta sjansen.
En: Aksel felt a flutter in his stomach, but he knew he had to take the chance.

No: Han reiste seg opp og gikk mot henne med bestemte skritt.
En: He stood up and walked toward her with determined steps.

No: "Hei, Lina," sa han forsiktig.
En: "Hi, Lina," he said gently.

No: "Er det noe du vil fortelle meg?
En: "Is there something you want to tell me?"

No: "Lina så ned på skoene sine, men...