Fluent Fiction - Norwegian: Chance Reunion: A Morning in Oslo Sparks New Beginnings
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2024-11-14-23-34-02-no
Story Transcript:
No: Det var en kjølig morgen i Oslo.
En: It was a chilly morning in Oslo.
No: Solens tidlige lys danset over de gyldne bladene som lå strødd over bakken.
En: The early light of the sun danced over the golden leaves scattered across the ground.
No: Knut sto ved trikkeholdeplassen på Stortorget, godt pakket inn i frakken sin.
En: Knut stood at the tram stop at Stortorget, well wrapped up in his coat.
No: Han stirret ned på skoene sine, mens morgenen gled forbi.
En: He stared down at his shoes as the morning passed by.
No: Tankene surret rundt som alltid, om dagens oppgaver på kontoret.
En: His thoughts buzzed as usual about the day's tasks at the office.
No: Plutselig hørte han en kjent stemme.
En: Suddenly, he heard a familiar voice.
No: “Knut!” ropte en energisk stemme.
En: “Knut!” called an energetic voice.
No: Det var Solveig, en kvinne med glitrende øyne og smil som alltid kunne lyse opp en grå dag.
En: It was Solveig, a woman with sparkling eyes and a smile that could always brighten up a gray day.
No: Knut løftet blikket, litt overrasket.
En: Knut looked up, a little surprised.
No: Han hadde ikke sett Solveig siden studietiden.
En: He hadn't seen Solveig since their university days.
No: “Solveig! Så hyggelig å se deg,” stammet han, og trakk på smilebåndet.
En: "Solveig! So nice to see you," he stammered, pulling at a smile.
No: “Det er lenge siden,” sa hun.
En: "It’s been a while," she said.
No: Solveig, alltid på farten som lærer, hadde et travelt liv, men hun savnet tiden da alt var litt enklere.
En: Solveig, always on the go as a teacher, had a busy life, but she missed the time when everything was a bit simpler.
No: “Hvordan har livet vært?”
En: "How has life been?"
No: “Det går greit. Samme gamle rutine på kontoret,” svarte Knut.
En: "It's going okay. Same old routine at the office," replied Knut.
No: Det var mest trygt å holde seg til det man kjente.
En: It was mostly safe to stick to what he knew.
No: Men en del av ham lengtet etter å bryte fri, prøve noe nytt.
En: But a part of him longed to break free, to try something new.
No: Solveig nølte litt, men følte en trang til å dele.
En: Solveig hesitated a bit but felt a need to share.
No: “Jeg savner trygghet noen ganger. Kanskje vi trenger litt av hverandres liv,” lo hun.
En: "I sometimes miss security. Maybe we need a little of each other's lives," she laughed.
No: Der sto de, blant fjellene av blader og en strøm av mennesker.
En: There they stood, amidst mountains of leaves and a stream of people.
No: Stillheten mellom dem var rar, men behagelig.
En: The silence between them was strange but pleasant.
No: Solveig så på Knut, og plutselig fikk hun en idé.
En: Solveig looked at Knut, and suddenly she had an idea.
No: “Vet du,” sa hun, litt spent, “Ingrid er også i området.
En: "You know," she said, a bit excited, "Ingrid is also in the area.
No: Kanskje vi skulle arrangere en liten gjensynstreff?”
En: Maybe we should arrange a little reunion?"
No: Knut tenkte seg om.
En: Knut thought about it.
No: Dette var utenfor hans vanlige rutine, men det var akkurat det han ønsket.
En: This was outside his usual routine, but it was exactly what he wanted.
No: Han nikket.
En: He...