Fluent Fiction - Norwegian: Bergen's Dawn: A Story of Reconciliation and New Beginnings
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2024-11-16-23-34-02-no
Story Transcript:
No: Det var en klar høstmorgen i Bergen.
En: It was a clear autumn morning in Bergen.
No: Dagen begynte med et mykt lys som kilte de fargerike husene langs bryggen.
En: The day began with a soft light that tickled the colorful houses along the wharf.
No: En svak bris bærte med seg lukten av sjø.
En: A gentle breeze carried the smell of the sea.
No: Sigrid sto ved vannkanten, hennes blikk festet på båtene som duppet rolig.
En: Sigrid stood by the water's edge, her gaze fixed on the boats bobbing calmly.
No: Der borte var Einar.
En: Over there was Einar.
No: Han sto med hendene dypt begravd i lommene, blikket vendt mot fjorden.
En: He stood with his hands deeply buried in his pockets, his eyes turned towards the fjord.
No: Han var en mann av få ord, en som alltid hadde funnet trøst i havet og stillheten det gav.
En: He was a man of few words, someone who had always found solace in the sea and the silence it provided.
No: I dag var annerledes.
En: Today was different.
No: Lars kom gående fra motsatt retning.
En: Lars came walking from the opposite direction.
No: Han visste at denne dagen ville kreve mer enn noen av dem kanskje var klare for.
En: He knew that this day would demand more than any of them might be ready for.
No: Sigrid ønsket en ny start.
En: Sigrid wanted a new start.
No: Hun vill ha faren tilbake i livet.
En: She wanted her father back in her life.
No: Sammen skulle de kanskje reise til familiehytta, samle gamle minner og skape nye.
En: Together, they might go to the family cabin, gather old memories, and create new ones.
No: Hun hadde allerede sagt det til Lars.
En: She had already told Lars.
No: Nå gjenstod bare Einar.
En: Now, only Einar remained.
No: "Sigrid," sa Lars med en myk stemme, "det er på tide å snakke med ham.
En: "Sigrid," said Lars in a soft voice, "it is time to talk to him."
No: " Han la en hånd på hennes skulder, ga henne styrken hun trengte.
En: He placed a hand on her shoulder, giving her the strength she needed.
No: Hun nikket, tok et dypt pust og startet mot Einar.
En: She nodded, took a deep breath, and started towards Einar.
No: "Hei, pappa," sa hun, stemmen litt mer usikker enn hun ønsket.
En: "Hi, Dad," she said, her voice a bit more uncertain than she wanted.
No: Einar snudde seg sakte, så på Sigrid med et blikk som bar både glede og bekymring.
En: Einar turned slowly, looking at Sigrid with a gaze that carried both joy and concern.
No: "Hei, jenta mi," svarte han.
En: "Hi, my girl," he replied.
No: De begynte å gå side om side langs bryggen.
En: They began to walk side by side along the wharf.
No: I stillheten hørtes måkeskrik, bølgene som slo mot kaien, og stegene som ekkoet mot treplankene.
En: In the silence, the cries of seagulls, the waves crashing against the pier, and their footsteps echoing against the wooden planks could be heard.
No: "Sigrid," Einar begynte efter en lang stillhet, "jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake og gjøre alt annerledes.
En: "Sigrid," Einar began after a long silence, "I wish I could go back and do everything differently."
No: "Det var nok.
En: That was enough.
No: Sigrid stoppet, så rett inn i farens øyne og sa: "Det er aldri for sent å begynne på nytt.
En: Sigrid...