A Letter Unveiled: Hanna's Winter of Redemption

Fluent Fiction - Norwegian: A Letter Unveiled: Hanna's Winter of Redemption
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2024-12-17-23-34-02-no

Story Transcript:

No: Snøen falt tungt utenfor vinduet på den koselige kaféen i Oslo.
En: The snow was falling heavily outside the window of the cozy café in Oslo.

No: Det var vinter, og den store julegranen på torget lyste opp nattehimmelen.
En: It was winter, and the large Christmas tree in the square illuminated the night sky.

No: Inne i kaféen var det varmt og godt, med myke lys som kastet en behagelig glød over de gamle trebordene.
En: Inside the café, it was warm and pleasant, with soft lights casting a soothing glow over the old wooden tables.

No: Hanna satt ved vinduet med en kopp kakao i hånden, mistanker og minner kretset i tankene hennes.
En: Hanna sat by the window with a cup of cocoa in her hand, suspicions and memories circling in her thoughts.

No: Lars kom inn fra kulden, snobet nissen ristet han av seg snøen fra jakken.
En: Lars came in from the cold, resembling a snow-covered Santa Claus as he shook the snow from his jacket.

No: Han så Hanna og smilte før han satte seg ved bordet hennes.
En: He saw Hanna and smiled before sitting down at her table.

No: "Hei, Hanna," sa han med varm stemme.
En: "Hi, Hanna," he said warmly.

No: "Jeg fant noe på vei hit.
En: "I found something on the way here."

No: "Fra lommen trakk han frem en gammel, gulnet konvolutt.
En: From his pocket, he pulled out an old, yellowed envelope.

No: Adresse til Hanna var tydelig, men det var aldri blitt åpnet.
En: The address to Hanna was clear, but it had never been opened.

No: "Er denne din?
En: "Is this yours?"

No: " spurte han nysgjerrig.
En: he asked curiously.

No: Hanna kjente hvordan hjertet slo raskere.
En: Hanna felt her heart beat faster.

No: Hun hadde ventet på et øyeblikk som dette, men nå så hun på konvolutten med frykt.
En: She had been waiting for a moment like this, but now she looked at the envelope with apprehension.

No: Var hun klar til å åpne gamle sår på ny?
En: Was she ready to reopen old wounds?

No: Solveig, Hannas fjerne kusine, satt ved et bord i nærheten, med en bok i fanget.
En: Solveig, Hanna's distant cousin, sat at a nearby table, a book in her lap.

No: Hun kastet en sakte blikk mot brevet.
En: She glanced slowly at the letter.

No: Hun visste noe som Hanna ikke visste, men valgte å holde seg taus.
En: She knew something that Hanna didn't, but chose to remain silent.

No: Lars så at Hanna nølte.
En: Lars noticed that Hanna hesitated.

No: "Skal vi åpne det sammen?
En: "Shall we open it together?"

No: " tilbød han forsiktig, med en stikk av håp i stemmen.
En: he offered gently, with a hint of hope in his voice.

No: Et øyeblikk tvilte Hanna.
En: For a moment, Hanna doubted.

No: Brevet kunne inneholde noe som rystet henne dypt.
En: The letter could contain something that would shake her deeply.

No: Eller var det akkurat det motsatte hun trengte?
En: Or was it exactly the opposite that she needed?

No: Hun visste at fortiden hennes hadde hengt over henne for lenge.
En: She knew her past had hung over her for too long.

No: Med et dypt pust bestemte hun seg.
En: With a deep breath, she decided.

No: Hun åpnet brevet forsiktig, fingrene var litt skjelvende.
En: She opened the letter carefully, her fingers slightly trembling.

No: Lars lente seg...